Haustreisa

Historie          Namn i Haustreisa            Hytta          Haustreisa-bilde

 

Historie

 

Bildet viser Vestre Haustreisa (Heimigarden). Om sjølve namnet, sjå Namn i Haustreisa. Denne garden er den eldste og vart truleg rydda i 1680-åra. I skriftlege kjelder er garden første gongen nemnt i 1690 (kyrkjeboka). Den andre garden i Haustreisa, Austre Haustreisa (Bortigarden), ligg på andre sida av elva. Denne vart rydda midt på 1700-talet. Gammelgarden (no br.nr. 3) vart opptatt som husmannsplass ikring 1850.
Gardane i Haustreisa ligg ca 300 m.o.h. Det er over den marine grensa. Då dei første slo seg ned her, var dette ei svært marginal busetting (og garden var også avsidesliggande). Viktigaste avgrensinga for jordbruk var nok at her ikkje var forhold for korndyrking. (Kjelde: Vefsn bygdebok, særb. IIIa)

 

Haustreis8jpg.jpg (81389 byte)

Tunet i Heimigarden. Stua er bygd i to delar. Den eldste delen (t.v.) er frå 1818. Den yngste delen er frå 1930. Fjøsen er bygd omkring 1930. På bildet ser vi også eldhuset.

 

Haustreis9jpg.jpg (140494 byte)

Bildet viser makjenet i Heimigarden. Makjen er eit lite hus som i dei siste hundreåra har vore bruka til tørking av korn og røyking av kjøtt. I Hemnes og Rana brukar dei ordet badstue om same huset. Inne i makjenet har det frå gammalt vore ein enkel open eldstad (åre). Det er ikkje noko hol i taket (ljore) som slepp ut røyken, men i veggane er det små trekkhol som kan tettast igjen. Når dei skulle røyke kjøtt, fyra dei opp på åren. "Etter at elden hadde fata godt i veden, tetta dei att trekkhola i veggen og stengde døra. Rommet vart då fylt med tett,  varm og våt røyk. Når eldsmålet davra ned, og var utbrunne, opna dei døra og la på ny ved. Røykinga kunne ta 2-4 dagar." (Reidar Svare) - Makjenet i Haustreisa er ca. 6 m2 (utenom svala). Det var i bruk til rundt 1970. Som eldstad bruka deiein gammal bileggaromn som før hadde stått i stua. - Makjenet er i dag i dårleg forfatning.

 

Haustreisa7.jpg (111848 byte)

I det gamle jordbruket var utmarksslått vanleg; ein baserte det på at ei viss mende fôr måtte hentast i utmarka. Høyet vart midlertidig lagra i la'er eller høystakkar. Bruka ein høystakkar, vart høyet lagt rundt ei stong. Denne vart kalla stakkstong. Det er ei slik som er vist på bildet, som er tatt i 1999. Stonga har blitt ståande igjen ein stad i Haustreis-marka. Det er mange år sidan sist ho var i bruk...

 

Namn i Haustreisa

Det er etter kvart samla inn bra med stadnamn frå Haustreisa. Eg har under gjort eit lite utval. Då har eg plukka fram dei namna som eg synest er dei mest interessante. Tala framfor namna viser til kartet. Til slutt har eg vist korleis namna blir uttala.

Haustreisa
Haustreisa møter ein som gardsnamn først og fremst i skriftleg språk, og då som Haustreisa vestre og Hasustreisa østre (sjå under historie). Men det kan godt vere at folk også seier Haustreisa og med det meiner gardane i Haustreisa. (Også Haustreisdalen vestre og Haustreisdalen østre har vore bruka i skriftlege kjelder.) Elles er jo både Haustreisa og Haustreisdalen først og fremst bruka som områdenamn.
Tydinga av namnet er ikkje heilt sikker, men sisteleddet reis er truleg det same som i elvenamnet Reisa lenger nord i landet. Haustreisa skulle då vere namnet på den elva som no heiter Gluggvasselva. Ordet reis har samanheng med det norrøne verbet rísa = stige, her bruka om ei elv som veks sterkt og brått. Tar ein så med førsteleddet, skulle Haustreisa bli "elva som lett floner opp og får stor vassføring om hausten" (Vefsn bygdebok, bærb. 3a). Dette indikerer at Haustreisa er eit gammalt namn, som så av ein eller annan grunn har blitt skifta ut med eit nytt elvenamn.
Reidar Svare kom i ein avisartikkel (Helgeland Arbeiderblad, 19.10.68) inn på Haustreis-namnet. Han hadde ein teori om at elvenamnet frå først av var Austreisa til forskjell frå elva lenger vest i dalføret, Vesterelva. Austreisa hadde då blitt til Haustreisa ved ei spesiell lydutvikling i språket. Viss dette er tilfelle, er det ikkje usannsynleg at også "Vestreisa" har vore i bruk som elvenamn.
Haustreisa er eit hokjønnsord og har i dialekten fått dativforma Haustreis'n. Denne forma er framleis i bruk (men blir i dag neppe bruka "rett" om ein held seg til dei gamle reglane for kva for preposisjonar som kravde dativ).

1. Heimigarden
I daglegtalen vart "Haustreisa vestre" kalla Heimigarden. Dette er den eldste garden i Haustreisa. Det veit ein frå skriftlege kjelder, men sjølv om ein ikkje hadde visst det, var det nærliggande å tru at det måtte det vere slik: Frå andre stader kjenner vi til at Heimigards-namnet er knytt til den eldste gardsbusettinga. Det har samanheng med at ordet tidlegare hadde ei meir vid tyding enn i dag, ettersom det også stod for stad eller bustad.

2. Gammelgarden  
Gammelgarden var lenge husmannsplass under Heimigarden. Dette må vere den staden garden frå først av låg. Så har han blitt flytta nokre hundre meter nordover, og det eldste tunet vart heitande Gammelgarden. Flyttinga kan ha hatt samanheng med dyrking av nytt land (altså ei utviding av innmarksområdet).

3. Bortigarden
Namnet gir oss ein peikepinn om at dette er ein yngre gard enn Heimigarden (slik også samanhengen er). Det finst mange slike Heimigard’ar og Bortigard’ar rundt om i bygdene.

4. Gluggvasselva
Førsteleddet "glugg" som vi har både i elvenamnet og i Gluggvatnet, er vanskeleg å gi forklaring på. Kjell Jacobsen drøftar ordet i gardshistoria for Gluggvass- haugen (Vefsn bygdebok, særb. 3a s. 267) og gjer greie for eit par mule tydingar. Det første forslaget viser til det norrøne gluggr og gluggi som står for opning (jfr. glugge). Vi skulle da hatt eit elvenamn "Glugga" som 

 sikta til den tronge elvedalen". Men Kjell Jacobsen tvilar på at namnet kan vere så gammalt. Andre gjetninga er "at nybyggerne på 1600-tallet rett og slett har 'lånt' det samiske namnetKløbfjellet - Glunhkie - omdannet det litt og knyttet det til elva og vatna som den kommer fra".  

5. Finnkøtmoen
"Landet innafor grensene til g.nr.45 Austre Haustreisa har sammen med de tilgrensede områdene fra gammelt av vært et sentralt bruksområde for samene. Det er derfor ingen tilfeldighet at like utom innjorda på garden, på nordsida, finner en stedet Finnkøtmoen."   Det er Kjell Jacobsen som skriv dette under overskrifta Samiske brukere i området etter ca. 1800 (Vefsn bygdebok, særb. 3a). På denne sletta må det ha stått ei eller fleire køter. Ordet køte er velkjent i dialekten og står ikkje berre for ei samisk gamme. I Nynorskordboka er også tydinga "lita hytte, koie" tatt med. Det stemmer godt med eit uttrykk eg minnest frå Dønna. Dei snakka ofte om ei stukøtæ og meinte vel då eit lite hus. Vi kjenner også igjen ordet i kott, norrønt kot, som ifølje Gamalnorsk ordbok står for "kot, ringt lite hus, hytta".
Namnet Finnkøtmoen fortel oss også at dialektordet for same er finn. Slike finn-namn kryr det av på Helgeland (Finnskogen, Finnhåjen, Finnlegræ osv.). Eit anna namn som har tilknytning til samane, fell utafor kartet. Litt lenger opp i elva har ein Nils-Klemsoforsen. Her skal samen Nils Klemetsen har falle utafor og drukna.

6. Storholmen  
Kartet viser at det er ei mengd med holmar i Gluggvasselva. Den største heiter, som rimeleg er, Storholmen. Andre holmar er Olderholmen (nærmast nord om Storholmen), Båtholmen (like sør om Olderholmen), Stillsundholman, Bekkiholmen (ved Bekk-ia), Soleiholmen og Sauholmen (like sør om brua). I tilknytning til elva finn ein namn som Båtneset og Båtholmen. Det fortel om ferdselen over elva i eldre tid. (Gluggvasselva vart regulert på 1960-talet.)

7. Øverforsen 
Øverforsen
er eit komplementærnamn ("saman med-namn") til Nerforsen. Øverforsen (sjå bildet) er den største av dei to. Nerforsen ligg mellom Øverforsen og Olderholmen. Sidan elva vart regulert, er fossane ikkje noko imponerande syn. Men i flaumtida om våren kan dei igjen syne seg i all sin velde. (I ein parentes må det nemnast at uttalen "fors" i vefsndialekten ikkje er ei påverkning frå svensk språk, som mange trur.
(Foto: Terje Karijord)









8. Granremgjota
Eg tar med dette namnet fordi det inneheld to ord som er svært vanleg i dialekten – rem og gjot. Begge orda fortel om ein landskapsformasjon, og dei opptrer oftast i samansette stadnamn. Rem blir bruka om "en langstrakt forhøyning eller en stor og bred jordrygg" (Halvard Lundestad i "Navn fra inn- og utmark til fire matrikkelgarder i Vefsn"). Nokre seier at denne "forhøyninga" hallar til tre sider, eller også – til minst tre sider. Nynorskordboka har med rime (norrønt rimi) = langt (skogvakse) høgdedrag, jordrygg, rinde. - Gjot (ofte skrive jot) seier Lundestad blir bruka om "en langstrakt senkning i terrenget og som er mindre enn en dal. Kan ligge mellom to bakker eller rygger." Nynorskordboka forklarar ordet som "liten dal ; (langstrekt) søkk, lægd; skar ; smal grasslette mellom berg". "Søkk, lægd" passar bra om Granremgjota (som naturlegvis ligg like ved Granremmen).

9. Olderneset
Olderneset representerer ein type stadnamn som er vanleg overalt i landet: Namn som er knytt til plantelivet på staden. Her er det treslaget older, men det er notert fleire slike stadnamn frå Haustreisa: Bjørkmoan, Granberghaugen, Granhaugen, Granremmen, Grasgjota, Heggkrullen,  Hemmulstykkjet, Kjerringrokkmyro, Kvannskogmyro, Lurmyro (lur = kvann), Møsmyro, Seljerompo, Soleihaugen, Soleiholmen, Soleisletto, Storbjørkenget, Storbærmyro, Stortortenholo (turt: korgblomstra fjellplante med blå blomstrar).

10. Krengelhaugen
Ordet krengel finn vi som førsteledd i mange stadnamn, og det viser då til noko som er rundt. I norrønt finn vi det som verbet kringja (=  bøye, legge i ring osv.) og substantivet kringla (= krins, ring osv.). I moderne norsk møter vi ordet bl.a. i kringle. Mange har også vore og fiska i Krengeltjønnene på Granefjellet. Frå dialekten kjenner vi eit uttrykk som "båten va kreng", dvs. at den var lett å svinge/få til å gå i ring. 

11. Forslia
Lia ovafor Nerforsen og Øverforsen heiter Forslia. Vi kan seie at nemnet gir seg sjølv, det vil seie at eitt stadnamn gir opphav til eit anna. Slike sekundærnamn er det mange av i Haustreisa: Granremmen og Granremgjota, Olderneset og Oldernesbekken, Holten og Holtmyra osv.

12. Durmålsskardet
Før det vart vanleg å bere klokke på seg, var det sola sin plass på himmelen som varsla folk om kva tid på dagen det var. På den måten kunne ein også halde greie på mattidene når ein var ute og arbeidde. Når sola stod over den eller den staden, var det middagstid, nonstid osv. Eitt av måltida var durmål, eller helst dulmål (i skriftspråk duggurd), som dei skriftlege kjeldene plasserer til klokka 10 på formiddagen. Då stod sola i Haustreisa over det skardet som måtte få namnet Durmålsskardet.
Ordet durmål synest vanskeleg å forstå, men er i røynda ei kortform av dugurdmål. Dugurd som måltid er velkjend. Ordet finst i norrønt som "dagverðr" eller "dogurðr" og tyder "dagmål(tid)" (eller dagverd, om ein vil).

13. Kalvgarden
Ordet gard har fleire tydingar. Ei av dei er gjerde eller inngjerding (jfr. skigard). Vi har altså her å gjere med ei inngjerding for kalvar.

14. Mølnhushola  
Mølnhus (i skriftspråk møllehus) var der dei hadde bekkekvern og altså mol kornet. Vi har å gjere med staden (hola) der mølnhuset stod. At bekken som renn der, heiter Mølnhusbekken er berre som det skal vere.

15. Lamhola
Eg har tatt med dette namnet fordi det representerer ein type stadnamn som er knytt til dyreller fuglar. Dei er ganske vanlege. Om Lamhola heiter det at ein ulv ein gong tok eit lam her. Det er typisk nok, for til slike "dyrestadnamn" er det ofte knytt segner. Frå Haustreisa finn er også notert Bjørnremma, Kulia, Sauholmen, Stranddekksletta og Vargmyro.

16. Stranddekksletta
Stranddekka er eit dialektord for strandsnipe. Når sletta har fått dette namnet, er det sjølvsagt fordi det ofte var strandsnipe å sjå her.

17. Gammel-Anemyra
Det seiest at myra er oppkalla etter ei kone som gjekk på legd. Ho heitte Ane og bruka over denne myra. Det kan gjerne vere, for det var mange som gjekk på legd før i tida.
Det er notert fleire slike namn som har tilknytning til personar: Andersmyro, Jo(hn) Jonsomyro, Jolandet og Mortenmyro.

Kjelder:    Vefsn bygdebok, særbind 3a
                Kari Smørvik: Stadnamn i Haustreisdalen (særemne ved Mosjøen videregående skole)
                Skolebarnsamlinga ved Nordisk institutt, Universitetet i Bergen

 

 

 

 

 

 

 

 

Gammelgardsforsen i vårflaumen. I bakgrunnen brua over Gluggvasselva (Gammelgards brua).

 

Hytta

   Hytta vår bygde vi i 1967. Ho var ganske lita, så vi bygde på ho nokre meter seinare. - Midt på 60-talet budde vi på gammalskolen på Halsøya (Hals skole). Då skulle uthuset  på skolen rivast. Vi såg sjansen til å få oss hytte og søkte kommunen om å få rive huset mot å få materialane. Det fekk vi. Og når det så var i orden med hyttetomt, gjekk vi i gang med bygginga. På den eldste delen er bordkledninga framleis  den same som den som var på uthuset på Halsøy-skolen.

   Hytta står i Forslia. Ein vakker plass, synest vi. Her har vi fram gjennom åra hatt utruleg mange fine opplevingar. Så er også minna mange... Naturen i Haustreisdalen er vakker, vinter som sommar. Eller vinter som haust, for det er helst om seinvinteren og hausten vi har bruka hytta. Då er det finast å vere i Haustreisen.

 I 2018 overtok Kjersti Karijord Smørvik hytta.

    

 

Tilbake til toppen

 

 



Haustreisa-bilde frå 2005 og  2006
 

                     

Tekst til bilda, f.v.
Nils Klemsoforsen med roleg vassføring. - Same fossen om våren. -  "Balansepunktet" - frå Granefjellet.
- Kristin og Dag prøver fiskelykka. - Fisk på kroken.